JonFHs debattside

NRK har postet en sak angående en velkjent politisk strid i Hardanger: de som skåler med champagne for bro over Hardangerfjorden, er de samme som lenker seg fast når det bygges kraftmaster.
Det denne saken viser, er at naturvern er greit så lenge man tjener penger på det: bygger man bro, gir dette mer verdiskapning, bygger man kraftlinje vil turistene slutte å komme til Hardanger og turistnæringen skaper penger. Hadde de samme aksjonistene kunnet vise like stort engasjement i klimasaken, som angår en hel verden, og ikke bare kraftlinjen, som er et “stygt syn” oppe på fjellet, så kunne engasjementet fått litt troverdighet.
Jeg tror ikke turistene kommer til å slutte å reise til Hardanger. Tror aksjonistene på det selv, at turistflokkene kommer til forsvinne bare fordi det kommer en kraftlinje over fjorden? For det andre: ser man på kartet, går kraftlinjen for det meste så langt inne på fjellet at de ikke vil se den en gang. Det er bare akkurat over Granvinfjorden og to veistrekninger, at de utenlandske turistene vil se “monstermastene”.
Noen mener at en bro er fin å se på. Hvorfor kan ikke kraftlinjer være like fine å se på? Kraftlinjer og bro har en del likheter: Begge deler har noe høyt og tynt som går lodrett, med en hengende konstruksjon i mellom, og begge deler består av betong og stål, gråfarget.
Poenget mitt er at skal man drive natur- og miljøvern, får man være konsekvent. Hvis en bro skal føre til mer verdiskaping, må jo det bety mer trafikk, og derav mer klimagassutslipp. Men dette er visst greit så lenge det lønner seg økonomisk.
Ja, vi kunne bygd kabel istedenfor master, men da måtte alle nye kraftlinjer også blitt bygget i kabel, og det hadde blitt dyrt. Vi kan ikke bare øse ut med penger selv om vi har mye. Det er ikke fornuftig pengebruk å bygge kabel bare fordi noen ikke ønsker å se en kraftlinje, når det er greit å se en bro.

Kart og artikkel fra NRK kan sees her:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7810495