Jernbane er morgendagens reisemåte

Den sittende regjering bruker mer penger på jernbane enn det noensinne har blitt gjort, hevdes det. Dette stemmer nok, men dette kan ikke bli et hvileskjær for samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Det brukes fortsatt betydelig mer midler på veiutbygginger i dette landet enn det brukes på jernbanen. Og det er egentlig ikke urimelig, med tanke på Norges geografi og bosettingsmønster. Men på Østlandet og rundt byene burde det virkelig være mulig å få prioritert utbygging av jernbane fremfor enda mer veier. Regjeringen snakker stolt om hvor flinke Norge skal være i å redusere sine klimagassutslipp. Da overrasker det meg at jernbanen ikke prioriteres høyere. For eksempel skulle Ringeriksbanen vært bygget før tusenårskiftet. Selv idag vet vi ikke sikkert om den vil bli fullført før 2020. Og i høst ble det avgjort at forkorting av RV7 Sokna-Ørgenvika nå skulle få byggestart. Mens jernbanen ble nok en gang nedprioritert.

Men på den annen side, så er jeg egentlig glad for at det ikke går så fort med utbyggingen. Regjeringen har et ønske om at det skal bygges høyhastighetsbane i Norge, med en fart på 250 km/t. Målet er at høyhastighetstogene skal kunne nyttigjøre seg av de dobbeltsporene man nå bygger i Østlandsområdet. Problemet er at disse er ikke dimensjonert for hastigheter på 250 km/t, skal vi tro Norsk Bane, et selskap som i flere år har gransket JBVs prosjekter og planer. Sammen med Deutsche Bahn, med mange års erfaring innen høyhastighet, har de laget en omfattende utredning og sett på muligheter for høyhastighetsbaner også i Norge. Allikevel bruker regjeringen 150 millioner på en ny utredning, selv om kompetansen allerede ligger klar.

Studerer man Norsk Banes og JBVs nettsider, ser vi tydelig at Norsk Bane har de beste og mest langsiktige mål for jernbanen i Norge. JBVs planer er altfor kortsiktig, og baserer seg på småprosjekter som vil ta en evighet å fullføre, og som vil være lite nyttige på lang sikt. Dessuten sparer man som nevnt millioner på å gjennomføre utredninger, som Norsk Bane og Deutsche Bahn allerede har utført i privat regi.
Norsk Bane har tidligere gått ut og sagt at de investeringene man nå gjør, er lite tjenlige dersom målet er at disse skal tilpasses et høyhastighetsnett senere. Hvorfor tar man ikke da en pause i utbyggingen, ser på prosjektene på nytt og får en utbygging vi er tjent med? Hvorfor ønsker ikke regjeringen å nyttegjøre seg av allerede eksisterende kompetanse? Norsk Bane og Deutsche Bahn har den rette kompetansen når det gjelder bygging av høyhastighetsbaner. Det har ikke Jernbaneverket.

Samtidig må man vurdere mer effektive måter å investere på. Jeg tenker da på prosjektfinansiering og kanskje også offentlig-privat samarbeid (OPS). Dette kunne nok bidratt til at både jernbane og vei kunne blitt raskere bygd ut. Riktignok strider kanskje OPS med den ideologien den sittende regjering har. Men hva er viktigst? Å ta vare på ideologien eller å få bygd jernbane og vei på en rask og effektiv måte?

Vist 155 ganger. Følges av 2 personer.
Annonse