JonFHs debattside

Som vi vet, lurer mange av oss på om Venstre og KrF kommer til å gå inn i en såkalt bred, borgerlig koalisjon i 2013. Partiene er uenige om flere ting, f eks i dag i Politisk Kvarter mellom KrF og FrP, der man diskuterte fleksibel åpningstid i barnehagen.
Så finnes det større og mer alvorlige saker. Venstre og KrF er imot oljeboring i LoVeSe-området, og har i sin politikk, hvertfall formelt, tatt klimaendringene mer på alvor. FrP anerkjenner så vidt at det finnes menneskeskapte klimaendringer, og ved forrrige valg fikk både FrP og Høyres miljøpolitikk strykkarakter av både Naturvernforbundet og Natur og Ungdom. Derimot kom ikke Venstre og KrF så verst ut, og jeg tror også at de ville tatt mer ansvar enn den sittende regjering om de hadde styrt alene. Så derfor: Venstre og KrF bør stille et absolutt klimakrav til FrP og Høyre som betingelse på regjeringssamarbeid. De to blå partiene må bare innse at det finnes viktigere og mer alvorlige saker enn at vi har formueskatt og høye drivstoffpriser. Det som er bra med mange politiske vedtak, er at de kan endres på senere tidspunkt. Det kan man ikke i klimapolitikken. I 2015 må utslippene begynne å gå ned. I dette året kan hende vi har en regjering med ett eller to blå partier. Derfor må Venstre og KrF, som eventuelle koalisjonspartnere, stille et absolutt krav om en offensiv klimapolitikk i en borgerlig regjering.

Norsk politikk samles nå rundt tre store partier, og vi får et tydeligere skille mellom vingene. På venstresiden er Arbeiderpartiet det store partiet, på høyresiden har vi nå fått to store partier, FrP og Høyre. I det siste har søkelyset vært rettet mot Høyre, som gjør det særs godt på meningsmålingene. Så har vi sentrum, som praktisk talt nå er i en «nær døden»-opplevelse. Som vi vet, vakler både sentrumspartiene og andre partier rundt sperregrensen.
På venstresiden har vi SV og Rødt. I sentrum har vi Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Sistnevnte er i regjering med Arbeiderpartiet og SV. Det store spørsmålet er om man klarer å få et bredt, borgerlig flertall i 2013. Ønsker Venstre og KrF å gå i regjering med Høyre? Og hva med FrP?
Men kanskje er det nettopp et slikt bredt, borgelig flertall som tar knekken på sentrumspartiene. _Kanskje er det Venstres og KrFs mulige sikte mot høyresiden som gjør at velgerne søker bort fra sentrum. _Siden sentrumspartiene nå går mot enten høyre eller venstre, søker velgerne seg like godt mot et av «de tre store».
Men hvorfor ikke la sentrum være sentrum? Ved neste stortingsvalg håper jeg at Venstre, KrF og Senterpartiet kan samle seg, og danne en allianse. Jeg ser for meg at Venstre blir det ledende partiet i en slik allianse. Hvis Venstre og KrF skal overleve, og fortsatt skal være sentrumspartier, har de ingenting å gjøre i en regjering med FrP og/eller Høyre. Av samme grunn bør Senterpartiet gå vekk fra sitt rødgrønne samarbeid.
Mest sannsynlig vil nok ikke Venstre og KrF ha noen særlig nytte av å være i regjering med FrP/Høyre. Det er ingen tvil om hvem som vil dominere en slik regjering. I praksis vil det nok ikke gjøre noen forskjell, om FrP og Høyre styrer alene eller har med seg sentrum på slep i tillegg. Og det er derfor jeg mener at sentrum må danne sin egen allianse. For å vise velgerne at det fortsatt er liv i sentrumspolitikken.
Jeg ser da for meg følgende:
På høyresiden: FrP og Høyre
I sentrum: Venstre, KrF og Senterpartiet
På venstresiden: Arbeiderpartiet, SV og Rødt

Skulle vært interessant å få med noen sentrumspolitikere med i debatten.

I dag skjedde nok en tragisk kirkebrann. En kirke i Porsgrunn fra 1760 brente til grunnen. Det er fælt at sånt skjer.
I fjor skjedde det samme i Kopervik. Da brente også en kirke fra 1700-tallet.
Det jeg ikke skjønner, er hvordan dette kan skje. Passer vi godt nok på de gamle kulturminnene våre? På Bryggen i Bergen har man installert et sprinkleranlegg i alle byggene. Bryggen har vært rammet av brann flere ganger, men nå vil vi forhåpentligvis unngå slike branner. Så det jeg lurer på, er hvordan står det egentlig til med de gamle kirkene våre? Og ikke minst stavkirkene. Har disse like god sikring som Bryggen i Bergen har? Vi kunne godt fått en debatt om dette på Origo.

I BTmagasinet lørdag kunne vi lese at det er planlagt 3400 nye hytter i Myrkdalen. Jeg syns ikke vi skal juble høyt over disse planene. Ordføreren i Voss må virkelig tenke gjennom hva mener når hun sier at dette er “fantastisk flott”.

Tenk på matjorden som bygges ned. I en verden der vi trenger mer mat, er det helt feil å bygge ned verdifull matjord som man har brukt generasjoner på å dyrke opp. I fremtiden kan vi ha god nytte av å være mer selvforsynt.

Hytter er ikke hytter lengre. De er mer en kopi av den boligen man har i byen, plassert på fjellet. Her skal man ha det like fint som hjemme. Hvorfor skal byfolk med mye penger få lov til å rasere norsk kulturlandskap bare for å nyte fjellutsikten? Hyttenostalgien finnes ikke lengre. Man skal få lov til å dra på fjellet. Men da bør man heller nyte de gledene naturen gir oss, fremfor å ta med seg byens hverdagsliv og malplassere det i fjellheimen. Hva skal folk med plasmatv, oppvaskmaskin og varmekabler på fjellet?
Ingen snakker om disse hyttenes energiforbruk. Skal man redusere norske klimagassutslipp, så kan et strakstiltak være å si nei til disse energislukhalsene for byfolk med mye penger.
Og hva med trafikken? Her kjører man i bil helt inn til hytteveggen. Skal det bygges hytter, bør man sørge for å etablere et godt kollektivtilbud til og fra hyttelandsbyene. Og parkering bør ikke være gratis.

Jeg har et landsted jeg selv drar til. Et gammelt hus fra 1920-30-tallet, uten strøm, utedo, vedovn, og oselvar. Det deilige med å være på landet, er nettopp å få fri fra PCen og alt annet man har i byen. Jeg liker å sitere fra sangen: “Gøy på landet -sånt no’ ha’kke vi i by’n”. Dessverre tror jeg vi blir nødt til å endre litt på teksten i denne sangen, hvis den skal harmonisere med virkeligheten.
Det skal være lov å dra på fjellet for å komme seg vekk fra byen. Men trenger hver mann å ha sin luksusbolig? Er det ikke lenger noen som har lyst til å oppleve ekte hyttenostalgi lenger, uten disse frynsegodene? Folk må lære å glede seg over ekte, gammeldags hyttekos.

Det burde ikke være akseptabelt for myndighetene å legge til rette for mer energiforbruk, mer biltrafikk og mer nedbygging av matjord.

Debatten om oljeboring i LoVeSe raser videre. Heldigvis. Men man må kunne si saken har tatt en vending. Før var det snakk om å være for eller mot oljeboring. Men nå er det ingen som er for eller for oljeboring lenger. Nå er man for eller mot konsekvensutredning.
Men hvorfor trenger vi konsekvensutredning? Tilhengerne vil ha mer kunnskap. Men til dem vil jeg bare si: sett dere ned og les. Staten har har brukt 500 millioner kroner på kunnskapsinnhenting allerede. Og all denne kunnskapen har konkludert med at oljeboring ikke er forsvarlig, hvis man ønsker å ta vare på de verdiene som allerede finnes i området. Er ikke kunnskap til 500 millioner tilstrekkelig? Hva er det vi ikke vet som vi trenger å vite?
Konsekvensutredning er første skritt i en åpningsprosess for oljeboring. Å hevde at konsekvensutredning er nødvendig for å få nok kunnskap, er feil. Ihvertfall når vi har så mye kunnskap som vi har fra før. Jeg lurer på: hva var det verdt å bruke 500 millioner på, når vi ikke vil godta resultatet? Og tenk om en konsekvensutredning ville konkludert med at oljeboring var forsvarlig. Dette ville ikke vært logisk eller rimelig, når all den kunnskapen vi har, konkluderte med det motsatte.

Debatten om oljeboring i LoVeSe raser videre. Heldigvis. Men man må kunne si saken har tatt en vending. Før var det snakk om å være for eller mot oljeboring. Men nå er det ingen som er for eller for oljeboring lenger. Nå er man for eller mot konsekvensutredning.
Men hvorfor trenger vi konsekvensutredning? Tilhengerne vil ha mer kunnskap. Men til dem vil jeg bare si: sett dere ned og les. Staten har har brukt 500 millioner kroner på kunnskapsinnhenting allerede. Og all denne kunnskapen har konkludert med at oljeboring ikke er forsvarlig, hvis man ønsker å ta vare på de verdiene som allerede finnes i området. Er ikke kunnskap til 500 millioner tilstrekkelig? Hva er det vi ikke vet som vi trenger å vite?
Konsekvensutredning er første skritt i en åpningsprosess for oljeboring. Å hevde at konsekvensutredning er nødvendig for å få nok kunnskap, er feil. Ihvertfall når vi har så mye kunnskap som vi har fra før. Jeg lurer på: hva var det verdt å bruke 500 millioner på, når vi ikke vil godta resultatet? Og tenk om en konsekvensutredning ville konkludert med at oljeboring var forsvarlig. Dette ville ikke vært logisk eller rimelig, når all den kunnskapen vi har, konkluderte med det motsatte.

Debatten om kraftlinje i Hardanger raser videre. Mastemotstanderne vil ha sjøkabel istedenfor kraftlinje. Men saken burde ikke dreie som kraftlinje eller sjøkabel. Debatten må dreie seg om vi trenger noen form for kraftforsyning i det hele tatt. Hvorfor er det ingen som nevner energieffektivisering/ENØK? Jeg tror ikke på at vi trenger noen ny, sikker kraftforsyning til Bergen. Elektrisiteten kom ikke til Bergen i fjor. Så hvorfor er det nå så viktig å få bygget en ny kraftlinje?
Tidligere har vi lest at det eksisterende kraftnettet ikke er 100 % i stand. Så mitt spørsmål er: har man i det hele tatt vurdert andre alternativ til kraftlinje enn sjøkabel? Regjeringen har høye visjoner om at Norge skal være en klimanasjon. Hvorfor er det da ingen i Regjeringen og i de tre partiene som snakker om energieffektivisering?
Energieffektivisering som alternativ bør absolutt bli vurdert som et alternativ til kraftlinje og sjøkabel.
Baktanken med kraftlinjen er at man vil ha mer strøm ut til Nordsjøen. Men se stort på det; den strømmen man sparer i Bergen, kan man sende ut til plattformene til Nordsjøen, muligens?

Det er en interessant debatt dette her med samisk veiskilting. Hva skal stå øverst av det norske og det samiske navnet?
I Tromsø ønsker noen at navnet Romsa skal stå øverst. Mange er sterkt imot dette.
Det som overrasker meg, er at i Porsanger står visstnok det samiske navnet nederst.
Jeg mener dette bør være konsekvent. Hvis det ene språket har navnet stående øverst ett sted, bør det også stå øverst de andre stedene. Ellers vil turister begynne å lure på hva som er det norske og hva som er det samiske navnet.
Personlig syns jeg det mest logiske er at det norske navnet står øverst i alle kommuner hvor man har samiske og norske stedsnavn.